Godt nytt år….

Ja,, da er vi godt i gang med det nye året…. men likevel vil jeg starte med å si Godt nytt år, til alle mine trofaste lesere…. venner og familie… Ja til deg som bare er innom og leser litt nå og da.
Godt nytt år 1 Godt nytt årDet å si farvel til 2015 vil gjøre godt på mange måter. Det har vært et år med lite blogging, for sykdom har stått i hovedsetet. Det har vært mang et legebesøk, et par operasjoner og ikke fått lov til å kjøre bil pga synet i flere mnd. Vi har mistet svigerfar, men vi har fått Iben. Så en kan si vi har opplevd mye på godt og vondt, men nå legger vi det vonde i sekken, sammen med alt det gode å positive som vi har opplevd i året som har gått. og går videre. Jeg ønsker 2016 velkommen, og håper det må gi mye glede og happyness…

Og jammen tar vi ikke de utfordringene som kommer også.

Det mest spennende som skal skje, ja som veit om nå er at vi skal bygge Åslia. Den skal bygges  Gansdalen, og vi gleder oss allerede til at hytta skal bli ferdig. Vi startet opp i februar, men pga at alle papirer skulle bli i orden fikk vi ikke satt spaden i jorda før desember. Sålen ble støpt før jul…. så nå er det bare resten igjen…

I mai skal yngste dattera gifte seg. Så nå er det bryllups planlegging, blomster, kjole, smoking… ja jeg veit nesten ikke hva…. men spennende er det.

Ellers skal vi kose oss med våres 5 barnebarn….

Bygge dragracebil, som jeg håper skal være ferdig til Gardermoen i august…

Ja, det er mye å glede seg til i det nye året. Jeg kjenner at jeg gleder meg og er spendt på hva året vil bringe av overraskelser….

Kos dere… Det skal jeg 🙂

Reklamer
Publisert i På veggen

Et lite sitat…..

La aldri dagens skuffelser kaste skygge over morgendagens drømmer.

 

Publisert i På veggen

Forklare hverdagen med sykdom

Min bestevenninne og jeg satt som vi pleide på kafeen og snakket. Som vanlige jenter på videregående satt vi mye på kafeen og snakket om gutter, musikk og trivielle ting som virket viktige der og da. Vi tok sjelden opp seriøse temaer, det var stort sett fleiping og mye latter.

Da jeg tok noen tabletter, merket jeg at hun betraktet meg med et merkelig blikk istedet for å fortsette samtalen. Så ut av det blå spurte hun meg hvordan det var å ha være syk og ha fibromyalgi. Jeg ble litt sjokkert, ikke bare fordi hun spurte, men fordi jeg trodde hun visste alt det var å vite om sykdommen min. Hun hadde vært med meg til legen, sett meg gå på krykker og vært der når jeg var dårlig. Hun hadde sett meg gråte av smerte, så hva mer kunne det være å fortelle?
Jeg begynte på den vanlige leksen om tretthet og smerte, men hun fortsatte å spørre, og virket ikke fornøyd med svarene mine. Jeg ble litt overrasket, hun som jeg hadde delt rom med, min venninne gjennom mange år, hun visste da alt om sykdommen min? Hun tittet på meg med et ansikt alle syke mennesker kjenner, et ansikt full av nysgjerrighet om noe friske mennesker aldri virkelig kan forstå. Hun spurte hvordan det føltes, ikke fysisk, men å være meg, å være syk.
Mens jeg prøvde å hente meg inn, tittet jeg rundt meg for å se etter noe som kunne hjelpe meg å forklare, eller i det minste dra ut tiden mens jeg tenkte. Jeg prøvde å finne de rette ordene. Hvordan skulle jeg svare på et spørsmål jeg ikke engang kunne besvare ovenfor meg selv?
Hvordan skulle jeg forklare hvordan sykdommen påvirket meg hver eneste dag, og forklare følelsen ethvert sykt mennesker føler, på en slik måte at hun forsto?
Jeg kunne bare ha gitt opp, kommet med en vits og snakket det bort som jeg vanligvis gjør, men jeg tenkte at hvis jeg ikke engang prøver å forklare, hvordan kan hun noen gang forstå?
Hvis jeg ikke kunne forklare det til min beste venn, hvordan kunne jeg da forvente at resten av verden skulle forstå? Jeg måtte ihvertfall prøve!
I det øyeblikket ble «skjeforklaringen» født. Jeg tok hver eneste skje på bordet, og samlet skjeer fra de andre bordene også. Jeg så henne inn i øynene og sa, «Værsågod, her har du Fibromyalgi». Hun kikket forvirret på meg, som enhver ville ha gjort når de ble gitt en håndfull med skjeer. De kalde metallskjeene klirret i hendene mine mens jeg samlet dem og gav dem til henne.
Jeg forklarte at forskjellen mellom å være frisk og å være syk er at du hele tiden må ta smarte valg og være bevisst på ting som resten av verden aldri trenger å tenke på – tankeløshet er en gave folk flest tar for gitt.
De fleste mennesker starter dagen med grenseløse muligheter og energi til å gjøre hva de har lyst til. Og de trenger sjelden tenke på konsekvensene av småvalg de gjør. Så i min forklaring brukte jeg skjeene til å få frem dette poenget. Jeg ville rett og slett at hun skulle ha noe håndfast, som jeg kunne ta fra henne, siden de fleste syke mennesker føler et tap i forhold til livet de hadde før de ble syke. Hvis jeg tok kontrollen, ville hun forstå hvordan det føltes når FM, eller andre sykdommer, tok fra deg kontrollen over livet ditt.
Hun tok ivrig imot skjeene. Hun forsto ikke hva jeg skulle gjøre, men var alltid med på noe spennende. Så jeg antar hun trodde jeg skulle tulle og tøyse, som jeg vanligvis gjør når det blir tatt opp et vanskelig tema. Lite visste hun hvor alvorlig jeg skulle bli…
Jeg sa hun skulle telle skjeene. Hun spurte meg hvorfor, og jeg forklarte at friske mennesker forventer å ha en tilgang på uendelig mange skjeer. Når du må planlegge dagen din, må du vite nøyaktig hvor mange «skjeer» du starter med. Det betyr ikke at du ikke kan risikere å miste noen i løpet av dagen, men da vet du iallefall hvor du starter. Hun talte opp tolv skjeer, lo og sa hun ville ha flere. «Nei», sa jeg, og da jeg så hvor skuffet hun ble, visste jeg at dette ville fungere. Jeg hadde ønsket meg flere skjeer i mange år, men enda aldri funnet noen måte å få tak i flere på. Jeg sa hun måtte være bevisst på hvor mange hun hadde til enhver tid, og ikke miste dem, for hun kunne aldri glemme at hun hadde FM.
Jeg ba henne ramse opp alt hun gjorde i løpet av en dag, ned til den minste ting. Da hun begynte på listen over alt hun gjorde i løpet av en dag, forklarte jeg hvordan hver eneste ting ville koste henne en skje. Hun startet med at hun gjorde seg klar til å gå på arbeid, men jeg stoppet henne og tok fra henne en skje. «Nei», sa jeg, «du må starte med at du åpner øynene og ser at du er litt sent ute fordi du ikke har sovet så godt om natten. Du må krype utav sengen, og finne deg noe mat før du kan gjøre noe som helst. Hvis du ikke får deg noe å spise kan du ikke ta medisinene dine, og tar du ikke dem kan du like godt gi i fra deg alle skjeene for i dag, og samtidig de for i morgen.» Jeg tok fra henne en skje, og hun innså at hun ikke engang hadde kledd på seg enda. Hun mistet enda en skje da hun gikk i dusjen. At hun vasket håret og barberte leggene burde kostet henne enda en skje, men jeg bestemte meg for å være grei, jeg ville ikke skremme henne enda. Å kle på seg kostet henne enda en skje. Jeg stoppet henne for å forklare hvordan hver eneste ting måtte tenkes gjennom. Når du er syk kan du ikke bare kaste på deg noen klær. Du må ta hensyn til til hva du fysisk er i stand til. Dersom hendene verker kan du glemme klær med knapper den dagen. Hvis du har feber må du har klær som holder deg varm osv. Har du ikke hatt skjeer nok til å vaske klær i det siste, tar det lenger tid å gjøre seg presentabel, og legg til fem minutter for å deppe litt over at det tok deg to timer å gjøre deg klar.
Jeg tror hun begynte å forstå at hun ikke engang har kommet seg på arbeid, og hadde seks skjeer igjen. Jeg fortalte henne at hun måtte gjøre smarte valg resten av dagen, for når skjeene var borte får du dem aldri tilbake. Noen ganger kan du låne av morgendagens «skjeer», men da blir den neste dagen enda tøffere med færre skjeer. Jeg måtte forklare henne at syke mennesker også må leve med tanken på morgendagen kan bli den dagen da du får en forkjølelse, en infeksjon eller en masse andre ting som kan være farlige. Så du vil ikke sløse bort «skjeer», for du vet aldri når du vil trenge dem. Jeg ville ikke gjøre henne trist, men jeg måtte være realistisk, for dessverre er det en del av min hverdag å være forberedt på det verste!
Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lærte at det å hoppe over lunsj ville koste henne en skje, det samme gjorde en ståplass på bussen, eller å sitte for lenge ved PCen. Hun ble tvunget til å ta valg og å tenke over hver minste lille ting. Hypotetisk, så måtte hun velge å la være å handle for å kunne spise middag den kvelden.
Da vi nærmet oss slutten på den forestilte dagen, sa hun at hun var sulten. Jeg oppsummerte at hun måtte spise middag, men hadde kun en skje igjen. Hvis hun laget middag ville hun ikke ha nok energi til å ta oppvasken. Hvis hun gikk ut for å spise ville hun kanskje være for sliten til å kjøre trygt hjem igjen. Så forklarte jeg at hun var så kvalm og dårlig at hun sannsynligvis ikke ville orke å lage mat uansett. Hun bestemte seg for å lage suppe, det var da enkelt. Så da var klokka blitt syv, hun hadde hele kvelden foran seg, men i høyden bare én skje igjen. Så da hadde hun valget mellom å gjøre noe morsomt, gjøre noe i leiligheten etc, men måtte bare velge en ting.
Det er sjelden jeg ser henne emosjonell, så da jeg så hvor opprørt hun var trodde jeg kanskje at jeg hadde kommet gjennom til henne. Jeg ville selvfølgelig ikke at venninnen min skulle være lei seg, men jeg var glad for å se at kanskje noen endelig forsto meg litt. Hun hadde tårer i øynene da hun spurte «Hvordan klarer du det? Gjør du virkelig dette hver eneste dag?» Jeg forklarte at noen dager var verre enn andre, og at noen dager hadde jeg til og med kanskje noen ekstra skjeer. Men det vil aldri forsvinne, jeg kan ikke bare glemme det, jeg må tenke på det for alltid.
Jeg gav henne en skje jeg hadde beholdt i reserve, og sa bare: «Jeg har lært å leve livet med en ekstra skje i lommen. Du må alltid være forberedt!»
Det tøffeste jeg noen gang har måttet lære meg er å bremse ned, å innse at jeg ikke lenger kan gjøre alt. Jeg sliter med dette den dag i dag. Jeg hater å føle meg utenfor, jeg hater å måtte velge å bli hjemme, eller ikke kunne gjøre ting jeg har lyst til. Jeg ville at hun skulle føle min frustrasjon. Jeg ville hun skulle forstå, at det som faller andre så enkelt, er for meg hundre små jobber i en. Jeg må se an været, min egen form og hele dagens oppgaver før jeg kan gå løs på en eneste liten ting. Mens andre mennesker bare gjør, må jeg slite meg gjennom og på forhånd legge strategi som jeg skulle gå til krig. Det er sånn mitt liv er, det er forskjellen mellom å være frisk og å være syk. Det er den herlige muligheten å ikke måtte tenke, men bare gjøre. Jeg savner den friheten, jeg savner å ikke måtte telle skjeer.
Etterpå satt vi litt stille og pratet litt rundt dette, og jeg kunne merke at hun var trist. Kanskje hun endelig forsto. Kanskje hun innså at hun aldri virkelig kunne si at hun forstod. Men mulig hun i det minste ikke lenger ville klage når jeg ikke orket å gå ut å spise med henne en kveld, eller når jeg ikke kom meg bort til henne, og hun må komme til meg istedet. Jeg gav henne en klem da vi forlot kafeen. Jeg hadde den siste skjeen i hånden min da jeg sa: «Ikke bekymre deg, jeg ser på dette som en velsignelse. Aner du hvor mange skjeer mennesker kaster bort hver eneste dag? Jeg har ikke råd til å kaste bort tid eller skjeer, og jeg velger å tilbringe denne tiden med deg».
Siden den dagen har jeg brukt skje forklaringen til å fortelle om livet mitt for mange mennesker. Min familie og venner bruket uttrykket skjeer hele tiden nå. Det har blitt et kodeord for hva jeg kan eller ikke kan gjøre. Teorien min gjelder ikke bare for FM, men for alle som sliter med handikap eller sykdom. Når mennesker får høre skje forklaringen min, tror jeg de forstår meg litt bedre, og kanskje lever de sitt eget liv litt annerledes også? Jeg gir en bit av meg selv på alle måter hver gang jeg gjør noe. Det har blitt en intern vits. Jeg har blitt berømt for å si til mennesker at når jeg tilbringer tid med dem bør de føle seg spesielle, for jeg har gitt dem en av mine skjeer… 

Dette blogg inlegget har jeg fått lov til å kopiere og legge på min egen side av siljelatoya.blogg.no. Da dette er veldig beskrivende for min sykdom og hvordan jeg har det.

Publisert i På veggen | 11 kommentarer

God Påske

Hei du der ute… Ja du ja… jeg vil bare titte innom deg for å ønske deg ei riktig god påske.

Håper solen vil skinne, der du befinner deg, og at du får kost deg skikkelig. Slappet av og nytt disse deilige påskedagene.

Ta vare på deg selv og dine….

Klem fra Signe

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Publisert i På veggen

Vår, en deilig årstid…..

I går kom våren til Hønndal’n.
Ikke det at snøen har gått., ja for det skulle tatt seg ut. Til det bor vi «altfor» langt oppi skogen…
Med at våren kom i går mener jeg heller ikke at «pippipen» synger, katta er mer ute, at militærstøvlene ikke blir brukt hver dag lenger. Ei heller at hestehoven har vist seg så vidt i grøftekanten….
Nei det som gjorde at våren kom i går var at «gullbilen» inntok sin rettmessige plass på tunet og en annen bil må vike.
Ja kanskje rett og slett stå et annet sted, for nå er sjefs bilen hjemme igjen etter 4 1/2 mnd stuet bort på en låve under en mørk presenning.
Jeg trudde kanskje den ville være litt vrang og vanskelig  å få liv i som en straff til eierskapet… men neida. Det virket som han var glad for at vi kom, og etter at han fikk en liten knert startet han villig opp og brummet av glede. Nå.. skulle endelig Imperialen få komme hjem…

 

 

1968 Imperial Crown

1967 Imperial Crown

 

Publisert i På veggen | Merket med ,

Vinter burde være = snø

Kalenderen viser 29.januar, og da hører det med snø, og snø… Her hos meg f.eks. ser det imageslik ut. Dette bildet er tatt i går.  Ikke så verst egentlig. Kan nesten kalle det julestemning vist det hadde vært tatt for en mnd siden. Som vanlig klager og stønner vi over all snøen som laver ned. Ikke kommer den ferdig måka heller. Nei, huff og huff…

Det surrealistiske oppe i alt dette snø kaoset som råder på Østlandet. Hvor det snakkes om utforkjøringer, kø og kaos.  Så herjer det branner, og folk mister alt dem eier å har. I Trøndelag f.eks startet det med lyng brann… En lyng brann altså… i januar….

Får helt vondt i magen av dette, en føler seg så hjelpeløs…

Føler med de som har blitt rammet og sender dem mange tanker….

Publisert i På veggen | Merket med , , ,

Alle over 50 år eller rundt der, bør lese dette, ja kanskje til og med den yngre generasjonen.

Jeg sto i kassen på butikken nylig og skulle betale varene, da den unge kassereren foreslo at jeg burde ta med mine egne poser fordi plastposer ikke er bra for miljøet. Jeg beklaget og forklarte at vi hadde ikke den miljømessige måten å tenke på i vår tid. Kassereren svarte at: «Det er problemet, deres generasjon brydde seg ikke nok om å bevare miljøet for fremtidige generasjoner»

Hun hadde rett i en ting – vår generasjon hadde ikke miljøtenkning i «vår tid». Men hva hadde vi i vår tid?
Etter mye grubling og søken dypt inne i min egen sjel begynte jeg å huske hva vi hadde…….

Vi hadde melkeflasker av glass som vi leverte tilbake og brusflasker som vi pantet. Butikken sendte dem tilbake til produsenten som vasket dem og brukte dem om igjen, både melkeflasker og brusflasker. Så de ble faktisk gjenbrukt mange ganger. Men vi hadde ikke tenkt på «miljøet». Dengang eksisterte nemlig en annen ting; NØYSOMHET.

Vi gikk ned trappene fordi vi ikke hadde heis eller rulletrapper i alle butikker, skoler og forretningsbygninger. Vi gikk til butikken for å handle og vi tok ikke bilen hver gang vi skulle flytte oss noen hunder meter. Men kassereren hadde rett, vi tenkte ikke miljøhensyn dag og natt….

Engangsbleier visste vi ikke hva var, så bleiene ble rengjort og vasket, mange ganger før de var utslitte. Vi tørket klærne våre på klessnoren ute, ikke i et energikrevende monster. Sol og vind tørket klærne våre på vår tid. Barna arvet klær fra sine eldre søsken, og det var så absolutt ikke bestandig siste mote, eller merkevareklær.

Men kassereren hadde fortsatt rett, vi tenkte ikke på miljøet. På den tiden hadde vi en enkel TV eller radio hjemme, ikke en i hvert rom. TV’en hadde en liten skjerm som et lommetørkle – ikke som halve Stord! På kjøkkenet blandet, pisket og eltet vi alt med håndmakt, vi hadde ikke maskiner som gjorde det for oss. Når vi pakket skjøre gjenstander, brukte vi gamle aviser for å beskytte dem, vi hadde ikke bobleplast eller styrénputer. I de dager startet vi aldri en bensinslukende motor bare for å klippe plenen, vi dyttet klipperen for hånd.

Vi fikk så mye mosjon og bevegelse på jobbe at vi ikke behøvde å gå til et treningsstudio som bruker elektriske maskiner som tredemøller, stairs-maskiner og mer. Men kassereren hadde rett, vi tenkte ikke på miljøet.

Vi drakk vann fra springen i stedet for å bruke en plast kopp eller flaske hver gang. Å handle vann som er like dyrt som en flaske Cola, var ikke oppfunnet, og helt ufattelig på den tid, hvis noen hadde foreslått det. Vi fylte våre penner med blekk når de ble tomme, i stedet for å kjøpe en ny. Vi erstattet barberblad i barberhøvelen i stedet for å kaste høvelen og alt, som i dag. Men vi tenkte ikke på miljøet.

På den tiden brukte folk buss og barna syklet eller gikk til skolen i stedet for at hver forelder måtte starte taxivirksomhet med åpningstid 24 timer i døgnet.

Vi hadde en stikkontakt i hvert rom i stedet for et dusin uttak i en forgrening. Vi hadde ikke en datastyrt maskin som sender signaler 2000 mil ut i verdensrommet for å bestille pizza. Pizza eksisterte for øvrig ikke. Er det ikke trist hvordan dagens generasjon klager over hvilke miljøgriser vi, den eldre generasjon er, bare fordi ordet «miljøtenkning» ikke var oppfunnet?

Legg dette på din FB profil hvis du kjenner noen andre innbilske eldre personer som trenger en leksjon fra den yngre smart-ass-generasjonen, i det å bevare miljøet.

Publisert i Fra Facebook | Merket med , , ,

Grillregler!!!

Denne måtte jeg bare låne – det er jo akkurat slik det er jo 🙂

Når en mann frivillig melder seg til å grille, trer en rekke regler i kraft: Rutinemessig:
(1) Kvinnen kjøper maten.
(2) Kvinnen lager salat, forbereder grønnsaker og lager dessert.
(3) Kvinnen forbereder kjøttet, marinerer mv, plasserer det på et fat sammen med de nødvendige kjøkkenredskaper og sauser, og tar det med ut til mannen, som er plassert ved siden av grillen – med en øl i hånden.
(4) Kvinnen forblir fortsatt utenfor den obligatoriske tre meter sone, hvor der er en overflod av testosteron og hvor mannlige aktiviteter kan finne sted uten innblanding fra kvinnen. Her kommer den viktige del:
(5) MANNEN plasserer kjøttet på grillen. Mere rutine:
(6) Kvinnen går inn for å organisere tallerkener og bestikk.
(7) Kvinnen kommer ut for å fortelle mannen, at kjøttet ser lekkert ut. Han takker henne og spør om hun vil hente en øl mens han vender kjøttet.Viktig igjen:
(8) MANNEN tar kjøttet av grillen og gir det til kvinnen. Mere rutine:
(9) Kvinnen forbereder tallerkener, salat, brød, tilbehør, servietter og sauser og sørger for at det hele kommer på bordet.
(10) Etter bespisning sørger kvinnen for å rydde av bordet og vasker opp. Og viktigst av alt:
(11) Alle roser mannen og takker ham for hans matlagnings innsats.
(12) Mannen spør kvinnen om hun nøt ”sin fri aften”, og når han ser hennes irriterte reaksjon, får han igjen bekreftet at det bare er umulig å glede enkelte kvinner!

Publisert i Fra Facebook | Merket med , , , , ,

Måtte vi alle være kaffe ♥

En ung kvinne gikk til sin mor og fortalte henne om sitt liv og hvor stritt alt var for henne.
Hun visste ikke hvordan hun skulle klare å gå videre og ville bare gi opp.
Hun var sliten av å streve og stresse med trivielle ting.
Det virket som når et problem var løst – oppsto bare et nytt problem.

Moren tok henne med inn på kjøkkenet…
Hun fylte tre gryter med vann og plasserte hver av dem på komfyren på høy varme.
Snart begynte det å koke.
I den første la hun gulrøtter, i den andre la hun egg og i den siste la hun kaffebønner. Hun lot dem koke – uten å si et ord.

Etter ca. tyve minutter slo hun av komfyren. Hun fisket gulrøttene ut av gryta og la dem i en bolle. Hun tok ut eggene av gryta og la dem i en bolle. Så tok hun kaffen ut av gryta og tømte i en kopp. – Så snudde hun seg til datteren og spurte: ”Fortell meg hva du ser”. ”Gulrøtter, egg og kaffe”, svarte datteren.

Moren tok datteren nærmere og ba henne kjenne på gulrøttene.
Det gjorde hun og merket at de var myke.
Moren ba datteren om å ta opp eggene og dele dem. Etter å ha tatt av skallet så hun det hardtkokte egget.
Til slutt ba moren datteren om å smake på kaffen. Datteren smilte mens hun kjente smaken av fyldig aroma.
… Hun spurte moren: ”Hva mener du med dette”?

Moren forklarte at hver av de tre objektene hadde vært gjennom den samme behandlingen: Kokende vann. Hver av dem reagerte forskjellig.

Gulroten gikk for å være sterk, hard og uforandret. Men etter å ha gått gjennom behandlingen med kokende vann, ble den myk, ble svak og kunne brekkes.
Egget hadde vært veldig sårbart. Den tynne ytre skallet beskyttet det flytende innholdet, men etter å ha vært utsatt for det kokende vannet ble innsiden hard.
Kaffebønnene derimot var unike. Etter å ha vært i det kokende vannet hadde de forandret vannet!

Hvem av dem er du”? spurte hun datteren sin
– ”Når utfordringene melder seg i livet ditt, hvordan tar du imot det”?.

”Er du som en gulrot, et egg eller en kaffebønne”?
Tenk på dette: Hvem og hva er jeg?

Er jeg gulroten som virker sterk, men i møte med livets smerte og problemer og utfordringer mildner du og mister styrken din?

Er jeg egget som starter med et bløtt hjerte, men endres med motgang og påvirkning?
Har jeg en flytende aura men etter død /skilsmisse / en finansiell krise eller en annen utfordring – har jeg blitt hard og ufølsom?
Ser utsiden lik ut men på innsiden har jeg blitt bitter og tøff, med en flat personlighet og et hardt hjerte?

Eller er jeg som kaffebønnen?
Bønnen forandret faktisk det kokende vannet, selve omgivelsene som lager smerten. Når vannet blir varmt, så frigjøres en del av meg og farger tilværelsen.
– Hvis du er som bønnen når ting er som verst, blir du bedre og endrer situasjonen rundt deg.
Når du er i din svarteste time og utfordringene er som verst, klarer du å løfte deg selv til et høyere nivå?

Hvordan takler du motgangen? Er du en gulrot et egg eller en kaffebønne?

De lykkeligste menneskene har ikke nødvendigvis det beste av alt… de bare gjør det beste ut av alt som kommer i deres vei.
Den lyseste fremtid vil alltid være basert på en glemt fortid:

man kan ikke gå fremover i livet før en lar fortidens feil og sorger være.
☼´¯) ¸.❉´¯)
(¸☆´ (¸.☼´´¯`♥ ♥ Måtte vi alle være kaffe ♥

Forfatter ukjent….. Jeg har lånt denne av ei venninne på Facebook.

Publisert i Tankeboksen | Merket med , , , ,

Jeg er så møkk lei av å være forkjøla…

Det kommer som julenissen på kjerringa..eller noe sånt. En blir like overrasket hver gang.
Alle veit jo at høsten er tiden for forkjølelse, men jeg blir likevel lettere sjokkerte når den inntar kroppen min. Nå har jeg hostet og hanglet et par uker. Det skal i rettferdighetens navn nevnes at mottageligheta for smittefaren er kjempestor her hos meg. Så det er bare å ta bassiluskene imot med et åpent sinn om en har løst til å være sammen med andre folk, men dette fører med seg et kjempeproblem.
Siden jeg bare for ei lita stønn sida fikk operert inn dren/Shunt og det har gjort at magemusklene mine er vonde som fy, hodet verker og svimmelheten har satt seg godt til rette at hver dag føles som jeg befinner meg på en båt i høy sjø.

Denne kroppen hadde absolutt ikke behov for noen forkjølelse denna høsten…
Så selvfølgelig måtte den jo komme, bare et par uker etter operasjonen kjente jeg de klassiske symptomene som sår hals, tett nese og hoste.
Problemet var at “den onde forkjølelses feen” hadde bestemt seg for å sette meg skikkelig på prøve. Etter hvert føltes halsen som en trompet i et gjørmebad, nesa inneholdt nok slim til en hel slasher film og hosten hadde ikke gjort skam på en rødsprit marinert uteligger. I tillegg ble jeg velsignet med potte tette ører, pluss at jeg fikk noe med øynene, noe som igjen resulterte i gjenklistrede øyne når jeg våknet og sterkt nedsatt hørsel. Jeg hadde med andre ord blitt fratatt – eller ihvertfall fått kraftig redusert – taleevne, luktesans, lungekapasitet, syn og hørsel. Dette har virkelig vært en prøvelse.

Det store problemet med det å være forkjøla nå er at jeg skal operere bort ei cyste i halsen om bare 2 dager… og det store titusenkroner spørsmålet er om jeg blir bra til det…

Derfor er det bare å legge skjebnen min i saltvann, paracet, hostesaft og halstabletter sin verden. Krysse alt jeg har av fingre og tær for doktormannen sier nemlig at en forkjølelse tar den tiden den tar.

I mellomtiden får jeg bruke enkle midler som gjør hverdagen mest mulig levelig, og bare jeg får luktesansen tilbake skal jeg ta meg tid til min favorittsyssel – å lukte på kjæresten min.

Publisert i På veggen | Merket med , ,

Rart hvordan ting har forandret seg på noen få år…

Vi skal liksom være så forbaska tilgjengelige hele tiden!
Det begynner å bli noen timer siden mobiltelefonen ble allemannseie, og i dag blir man nesten overrasket om man møter noen som ikke knotter på denne suttekluten samtidig som de driver med andre ting. Det er f.eks. bortimot umulig å fylle handlekurven på super’n uten og samtidig skravle med noen eller være på Facebook. Man kunne jo gå glipp av noe, må vite!


Men det stopper ikke der. Langt derifra.

For nå holder det ikke å være tilgjengelig på mobilen. Via reklamens makt får vi klar beskjed om at vi bare MÅ ha trådløst internett på hytta, i båten og i bilen. Argumentene er grovt sett at man da kan jobbe hvor som helst og når som helst, og for de som har unger skal det visstnok gi en helt ny hverdag. Man slipper dette gnålet fra arvingene om at man skal finne på ting. Å få unger i dag fortoner seg mer og mer som en todelt affære: “Produksjonsfasen” (den hyggelige men relativt korte delen av greia)  og en nedbetalingsordning som strekker seg over ca 18 år. Alt som befinner seg innimellom dette skal etter dagens standard overlates til Bill Gates, og din etter eget valg leverandør av trådløst internett.


Misforstå meg ikke. Jeg digger progresjon!

Jeg også liker å være duppe ditt freak, der må jeg bare innrømme at lysta er større enn evnen til å bruke tingene… men gi meg et kredittkort og en time på nærmeste Biltema, og jeg er i mitt ess. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan hygge meg med langt enklere gleder også. Lyden av bølgeskvulp. En vakker solnedgang. Eller lukten av bål, en sang… Det finnes mye glede i og bare bruke de sansene en ble født med.


Mye har skjedd siden jeg fikk bleieutslettene behandlet med salve, kjøpt på Gjesta’n
Da jeg var barn var kassettspilleren i pappas bil det mest teknofile jeg visste om, og den ble flittig benyttet på bilturer. Foruten meg inkluderte disse turene mamma, pappa og en skikkelig plagsom storebror, og en kjempe søt lillebror som var mange år yngre enn oss to andre. Vi kunne kose oss med samme type musikk, selv om ansiktsfargen til papsen endret dybde etter fire strake timer med smurfe hits pluss brodern’s noe tunge musikksmak.

Ellers gikk turene stort sett stille for seg, noe mamsen ikke er helt enig i siden hun syntes det av og til… Ja, ja da mesten hele tiden kom høylytt krangling fra baksete. 
Vi sang, gjettet gåter, fortalte dårlige vitser og hadde selvsagt leken “gul bil” som gikk ut på å være førstemann til å observere biler med denne fargen og rope det ut mens man ga sidemannen en real dytt.
Mamma, pappa, storebroren min og jeg var på mange campingturer om sommeren Her brukte vi tiden til å bade, fiske, kose oss med god mat og spille de legendariske spillene. På vinteren var vi på hytteturer i påsken, og hyttene hadde verken innlagt vann eller strøm.
Siden vi nå skriver 2012 bør jeg muligens presisere at jeg ikke sikter til Angry Birds – men derimot Monopol, Yatzy, Ludo og uskyldige kortspill der man ikke sto i fare for å spille bort ukelønna. Åhh som jeg hater monopol.
Selvsagt kunne det bli noen sure miner av dette også. Jeg skal ikke påberope meg og noensinne ha vært en god taper, og kombinert med en real porsjon stahet – som jeg for sikkerhets skyld delte med min bror – så kunne det dukke opp noen heftige diskusjoner om spillenes endelige resultat.

Ikke bare idyll – men nettopp dét var noe av idyllen!

Vi brukte tiden på hverandre, hos hverandre og med hverandre. Foreldrene mine fikk ikke hjelp av bredbåndleverandøren Ice, eller Telenor.
De måtte selv gjøre en solid innsats for at vi ungene skulle ha det bra, og til tross for at “stillhet” til tider var et ukjent begrep så gjorde de det med glede. Resultatet ble at vi lærte å sette pris på hverandre, finne glede sammen og utvikle oss til sosiale individer. Den slags kan ikke kjøpes for penger – eller bestilles over nett for den saks skyld.

Noen ganger er det deilig å bare skru av telefonen og pc’n og rett og slett ikke være tilgjengelig hele tiden… men kunne kose seg litt i nuet, med dem en er sammen med der og da.

Publisert i På veggen | Merket med , , , , ,

Verdens dagen for psykisk helse

Dette er så viktig at jeg følte at jeg bare måtte dele denne med dere…

Publisert i Fra Facebook | 4 kommentarer

Hvordan skal en prioritere????

Det sies det, at hver dag er det sunt å spise et eple og en banan for å få kalsium.
Du skal også spise en appelsin for å få C-vitamin!
Og så må du drikke en kopp grønn te for å minske kolesterolen i kroppen (uten sukker selvfølgelig, for å forhindre diabetes 2)
Du må også drikke 2 liter vann hver dag og siden tisse like mye, noe som fordobler tiden du har tilbragt på do hittil. DU må også drikke et glass yoghurt hver dag, for å få de gode bakteriene i magen, de som ingen helt nøyaktig vet hva er, men som du MÅ ha minst en million av i magen,ellers er det ikke bra!
Du skal også ta et glass rødvin for å forhindre hjerteinfarkt.
Og så et glass hvitvin for å beskytte nyresystemet! Og et glass øl (jeg husker ikke helt hvorfor det er nyttig!)
Men om du tar alle disse tre samtidig kan du få slag, men det gjør jo ikke så mye, for du kommer vel ikke til å merke det uansett.
Du skal også spise nøtter, bønner og erter hver dag. En hel masse nøtter, bønner og erter. Du skal også spise 4 til 6 måltider pr dag, lette måltider, men ikke glem att du skal tygge hver munnfull minst 36 ganger. Bare for det behøves det omtrent 5 timer!
Og så en ting til: etter hvert måltid skal du pusse tennene. Puss tenner etter eple, yoghurten, bananen,nøttene,bønnene og ertene. Dette skal du gjøre så lenge du har tenner. Og ikke glem tanntråden, tannkjøttmassasjen og munnvann. Når du allikevel holder på med dette, kan du jo vaske badet, kanskje du burde installere en cd-spiller eller tv der, for med tanke på alt vannet du drikker og all tannpussingen, kommer du nok tilbringe en hel del tid på badet.
Men du må også sove minst 8 timer pr døgn og selvfølgelig jobbe 8 timer pr dag, pluss de 5 timene som trengs for å spise da, det blir 21 timer. Da er det 3 timer igjen, under forutsetning av at det ikke er trafikkaos når du drar til og fra arbeid da.
I følge statistikken ser folk på tv i snitt 3 timer pr dag. Det fungerer ikke lenger, ettersom du må ta en gåtur hver dag i minst en halv time (et lite tips: etter 15 minutter gange, snu og gå tilbake, ellers vil gå turen din ta en hel time).
Du må også ha tid til å treffe vennene, for de er som planter, de må taes hånd om daglig.
Blant alt annet må du også holde deg informert, dvs lese minst to dags- og noen kveldsaviser hver dag, for og kunne ha en kritisk innstilling til livet.
Du skal også ha sex hver dag, men uten at det skal bli rutine. Du skal være innovativ, kreativ og hver gang på nytt forføre din partner. For dette kreves det jo tid,. og da har vi ikke nevnt trekant sex engang.
Du skal også ha tid med familien din, ha tid til å vaske hus, vaske opp, vaske klær, for ikke å snakke om alt du må gjøre om du har barn eller husdyr.
SÅ NÅR MAN REGNER SAMMEN ALT DETTE OVENFOR BEHØVES MINST 29 TIMER I DØGNET.

Den eneste løsningen jeg kan se er å gjøre flere ting samtidig!!!

F.eks. dusje med kaldt vann og holde munnen åpen slik at du får dine to liter vann pr dag. Mens du forlater badet med tannbørsten i munnen kan du samtidig ha sex med din partner, som igjen ser på tv og leser aviser mens du vasker gulv.
Da har du fortsatt en hånd ledig som du kan ringe til dine venner og slektninger med.
Drikk vin etter dette, det kommer du til å trenge!!!
Om du senere skulle få to minutter til overs, send dette videre til dine venner ( som en skal ta vare på til daglig), mens du spiser eple – som sagt er veldig sunt.
Tid for meg å avslutte nå, for mellom eple, yoghurten, ølet, den første litern med vann og det tredje måltidet mitt i dag ( inkl. nøtter, bønner, og erter) vet jeg ikke lenger hva jeg må gjøre, men jeg vet jeg må på do NÅ!!!!!
Jeg sparer visst noen minutter om jeg pusser tennene samtidig….!

Denne syntes jeg bare var så bra at jeg har lånt den av tyvegodsgrossisten Snipp ♥ som er på Facebook…

Publisert i På veggen | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ny uke nye muligheter…

Bilde | Postet den by | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Helsekø…

Som dere sikkert har fått med dere står jeg i helsekø… Jeg håper at jeg skal få lagt inn et dren slik at mange av plagene mine skal forsvinne, og denne operasjonen må selvfølgelig foregå på Riksen.
Her er det ikke snakk om at en kan bytte sykehus engang siden det kun er Riksen som gjør slike operasjoner.

I går ringte jeg Riksen for å høre om hvor i køen jeg står, for det eneste jeg har fått av tidspunk er snarlig, og det kan bli ganske så slitsomt etter vert og forholde seg til snarlig siden snarlig startet i april.

Jeg trur jeg ringte ca 30 ganger, tilslutt tok dem endelig telefonen og jeg fikk snakke med la meg kalle henne ”Lise”.
Det er Lise som setter opp timer for operasjon, og vi har ikke alltid vært helt på nett…
Nå var det tydelig at hun hadde vært på ferie, og at den hadde gjort henne godt. Hun smilte og var kjempehyggelig til en forandring, så det må ha vært en fin ferie.

Jeg la frem saken min på en fin måte, gråt en skvett der det passet og beklaget min nød. En kan jo trygt kalle det en nød.
Det har jeg et par eksempler på. Foruten om at jeg går med hodepine 24/7, øresus og tåkesyn prøver en så godt en kan og leve tilnærmet normalt.
Min normal er nå blitt at gjør jeg noe gøy i helgen ligger jeg til seng et par, ja kanskje tre dager etterpå. For så å ha en grei torsdag, fredag er alt trøblete igjen siden en skal bort i helgen… og sånn går nå dagene, eller mnd… Ja åra passer det kanskje best å si her i denne sammenhengen siden jeg har holdt på med detta nå i 4,5 år…
En kan trygt si at jeg begynner å bli ganske så sliten både fysisk og psykisk av å ha det slik. Det er godt Helseministeren lovet at alle har krav på en god hverdag, bare så synd hun glemte å si hvor lang tid det skulle ta.

Kom en liten avsporing her gitt… synd å si det, men jammen begynner ikke jeg også å bli som helsevesenet…

Lise fortalte meg at det var begynt å fylles opp i august, så jeg kunne ikke regne med å få noen operasjon denne mnd. Det hadde jeg ikke regnet med heller, for kø, og vent…
Det er jeg blitt god på… Men så lurte jeg på september da? Lise svarte da at jeg ligger øverst i bunken, derfor burde det være en mulighet da.

Her kommer det noe jeg ikke skjønner… vist man ligger øverst i bunken, er det ikke min tur neste gang da? Eller har jeg missforstått noe veldig…

Jeg tenker litt sånn… Dette er et eksempel for å sette ting litt i perspektiv…
Når jeg skal dusje og henter meg et håndkle, da tar selvfølgelig jeg det håndkle som ligger øverst i bunken eller så tipper jo hele haugen og jeg skaffer meg selv mer arbeid med at jeg må brette og legge sammen håndkledene på nytt… og det gidder jeg jo ikke…
Det at en tar fra toppen av bunken høres logisk ut for meg….
Men så kommer unntaket… vist Leif skal dusje, da er det ikke like sannsynlig at en kan ta det øverste håndkleet.  Grunnen til det er at Leif bruker ikke rosa håndklær og ligger det… det på toppen, ja så må han få håndkleet som ligger lengre ned i bunken…. Jeg løfter da bort de som han ikke vil ha, tar et annet og legger de andre pent tilbake i bunken igjen…

Så kommer det store spørsmålet… Hvilken av disse to metodene trur dere kø systemet på å få en operasjon på Riksen er bygget opp på. Har den som ligger øverst i bunken førsteretten… Neimen om jeg veit…
For da vil det være mange arbeidsløse doktorer på Riksen i september frem til jeg blir operert siden det er min journal som ligger øverst….

Ja, ja… vi får vente og se….

Publisert i Tankeboksen | Merket med , ,

Kjære dagbok

Jeg har akkurat fylt 39 år, og mine venner ga meg en uke med personlig trener i bursdagspresang.

Nå er jeg i og for seg fortsatt i kjempeform, jeg spilte tross alt fotball et par år i 20-årene, men det kan jo være morsomt å få røre litt på seg.

Jeg ringte til treningssenteret og bestilte tid med en personlig trener.
Jeg falt for Lars, som er en 36-årig kar som bortsett fra jobben som personlig trener også er aerobicinstruktør og modell for herreundertøy….!!!

Det er han som er grunnen til at jeg skriver det her, han ba meg skrive dagbok for å holde orden på mine fremskritt.
Det er mandag det gjelder…..

Mandag:
Jeg stod opp kl. 06.00. Det var skikkelig tøft å stå opp så tidlig, men da jeg kom til treningssenteret, der Lars ventet i resepsjonen, ble alt helt plutselig mye lettere.

Lars er fantastisk! Han har blondt hår, nydelige blå øyne, brede skuldre og et sjarmerende smil. Vi begynte med en rundtur på treningssenteret. Lars viste meg apparatene og det første jeg måtte gjøre var å løpe på tredemøllen.

Etter fem minutter tok Lars pulsen på meg, og han virket litt urolig over hvor høy den var. Det han ikke visste var at min puls var høy på grunn av at han stod så nært meg, jeg er jo i toppform ellers! Da vi tok noen sit-ups pushet Lars meg og jeg kjempet og sto på, selv om jeg var trøtt i magen etter å ha holdt den inne helt siden jeg møtte ham i resepsjonen.

Etter treningen nøt jeg å se på hvor smidig Lars rørte på seg da han trente aerobicklassen sin. Jeg tenkte på at han var like flink der inne som han var med meg.

Dette kommer til å bli en FANTASTISK uke!!!

Tirsdag:
Jeg måtte drikke to kanner kaffe for å klare å stå opp, men til slutt var jeg utenfor døren og på vei for å trene. Lars tvang meg til å ligge på rygg og løfte en tung jernstang i luften. Etterpå la han vekter på den også!
Bena mine kjentes som spagetti på tredemøllen, men jeg klarte en hel kilometer.

Smilet jeg fikk fra Lars da jeg gikk av tredemøllen var verdt strevet. Jeg har det kjempebra! Dette er andre dagen i mitt nye liv!

Onsdag:
Jeg prøvde å pusse tennene, og den eneste mulige måten var å ligge med Hodet på tannbørsten og røre munnen frem og tilbake over den. Jeg tror jeg har fått brokk i brystmusklene.

Jeg klarte å kjøre bil så lenge jeg slapp å styre eller bremse. Jeg Parkerte på en handikapparkering ved treningssenteret.

Lars var litt ufølsom i dag, og hevdet at mine skrik forstyrret de andre Som trener på treningssenteret. Jeg har funnet ut at hans stemme er litt for pigg for sånne tidlige morgener, og når han roper til meg får han en nasal tone som er riktig irriterende. Jeg fikk vondt i brystet da jeg skulle stille meg på tredemøllen, så jeg måtte bruke trappemaskinen i stedet.

Hvem i helvete har funnet opp en maskin som simulerer en aktivitet som gjør heisen avleggs? Lars sa at det skulle hjelpe meg å komme i form og øke min livsnytelse eller noe sånt. Han pratet masse annen drittprat også!!

Torsdag:
Lars ventet på meg med sine vampyrlignende tenner i en grimase som skulle forestille et smil, men den stygge formen på de tynne leppene hans avslørte ham. Jeg kunne ikke noe for at jeg var en halvtime forsinket. Det tok meg 20 minutter bare å knyte skoene!

Lars tvang meg til å trene med manualer. Når han så bort, passet jeg på å løpe og gjemme meg i garderoben. Han sendte Linda for å hente meg, og som straff satte han meg til å ro i romaskinen!

Fredag:
Jeg hater det lille svinet! Lars er det verste menneskelignede vesen som NOENSINNE er født på denne planeten! Idiotiske, anorektiske lille treningsnarkomanen! Dersom jeg klarte å røre på en eneste liten del av kroppen min uten denne forferdelige smerten, skulle jeg slå ham i hodet med den!

Lars ville at jeg skulle jobbe med min triceps. JEG HAR INGEN TRICEPS!
Om han ikke vil ha hakk i gulvet, så burde han ikke ha gitt meg de der
(%&##¤!!) manualene, eller noe annet tyngre enn en brødskive for den del .

(Jeg er sikker på at han har lært seg dette på «Sadisthøyskolen», han fikk sikkert en hedersbemerkelse i grenen «tilføre smerte». Jeg tror han hater damer!).

Tredemøllen kastet meg av og jeg landet på en helserådgiver.
Jeg skulle ønske at jeg hadde landet på noe mykere.

Lørdag:
Lars la igjen en beskjed på telefonsvareren min i morges, i den der ekle, såkalte pigge, gjennomtrengende toneleiet han har. Han lurte på hvorfor jeg ikke dukket opp i dag. Lyden av stemmen hans fikk meg til å ville slå istykker høytaleren med den første tunge gjenstand jeg kunne få tak i, men dessverre så har jeg ikke kraft igjen til engang å trykke på knappene på fjernkontrollen. Jeg har sett på finsk TV i elleve timer.

Søndag:
Jeg dro til kirken i dag med gratis busstransport for handikappede, for å takke Gud for at denne uken endelig er slutt! Jeg ba også til Gud om at mine venner til neste år velger en morsommere presang. For eksempel en rotfylling eller en skikkelig tarmskylling………

<Forfatter ukjent>

Publisert i Fra Facebook | Merket med , , | 2 kommentarer

Brev til Jens Stoltenberg fra Tom Albrigtsen.

Hei Jens.!
Vil gjerne dele noen betraktninger med deg, og så får du vurdere om du virkelig har gjort en god jobb så langt.

Hvis man jobber hele livet og er en god samfunnsborger, må man betale for et rom på pleiehjem og får en hjelpepleier på deling.
I tillegg så blir man trekt 75 eller 85 % av trygden og du får beholde 15 eller 25 %, det er helt utrolig med tanke på at man har jobbet og betalt skatt hele livet. Det kalles ett RAN.

Sprenger man ei bombe og skyter 77 mennesker får man eget spesialbygd rom og 30 spesialutdannede «pleiere».
I tillegg får man ytre seg i alle medier og full tilgang på aviser og Internett og du får utdanne deg til advokat og leve herrens glade dager på flott selle med flislagt bad og ellers alle fasiliteter. Det hadde aldri skjedd med en Normann nedover i Europa med en slik dom, men det finnes det jo flere eksempler på French og kompani, eller Bolivia jentene.
Det som gjør meg mest fustrert og forbannet er at denne personen skal få nyte godt av at det blir bygget og ombygget for titals milioner kroner for å ivareta vedkommende på beste måte, mens de etterlatte blir avspist med oppreisning på max 2 – 300.000,- kroner. Dette er en skam, hvor i all verden fikk dere retferdighetssansene utdelt….????!!!!!

Hva med de snart 18.000 Polakkene som vi sitter og betaler både barnebidrag og sosiale utgifter for.?? Mens de som er Normenn og bor i Norge får en brøkdel av det som blir betalt ut til utenlandske statsborgere. Det er vel på tide å endre regelverket ganske radikalt før vi ender opp med fulstendig lovløse tilstander. Men først skal vel Rumenerne eller Romfolket få de samme rettighetene som Polakkene, så kan vi jo fortsette å betale i øst og vest.

– Er man nordmann i utlandet har man ikke krav på å få dekket hjemreise. Er man utlending i norge, har man krav på å få dekket reisa hjem og 15-20.000,- til å starte på nytt.

Tror vi snart må forandre litt på spillereglene i dette landet…….:/

Gjør noe med det Jens før det er for sent.
Det er jo snart valg igjen..!!

Mvh
Tom.

Publisert i På veggen | Merket med , | Legg igjen en kommentar

en sommersang til….

Publisert i På veggen | Legg igjen en kommentar

Det er sommer, selv om det regner folkens… Ha ei god helg….

Publisert i På veggen | Merket med , | Legg igjen en kommentar

God morgen mine venner…

Ferietiden er over oss. Noen er vel allerede ferdige, mens andre er som oss å er så heldige å ha ei uke igjen…
Nå har jeg absolutt ikke tenkt å holde et langt foredrag over hvor dårlig vær vi har hatt, hvor missfornøyde vi er, eller surmule for at den fine brunfargen uteble i år også….

Nei nå vil jeg heller skrive litt om det å ha ferie og hva bruker vi den til…. Ja… hva bruker vi ferien til…Det heter seg fra gammelt av at… Når man skal ha ferie skal en gjøre noe en ikke gjør ellers i året… og der må jeg berømme Leif og jeg. Vi utnytter ferien til fulle. I hver fall ei av ukene. Da er vi nemlig på Godset i Gansdalen, og der finnes det hverken innlagt vann eller strøm og vi må gå på ute do… Allerede her føler jeg at ordet ferie har blitt brukt på riktig måten… Ellers leser vi bøker og slapper av, spiller spill og tar et glass vin… alt dette i skinnet fra stearinlyset…. Romantisk hva?… maten kokes på primus og alt er ganske så primitivt… men koselig….

Noe av det beste med Godset kan vel kanskje sies å være at det er deilig at ungene og mamsen bor i nærheten slik at vi kan hente litt vann… låne dusjen… stjele litt av dems fasiliteter, bli invitert på litt mer kreative middager enn hva en liten propan kan gi deg… Deilig å være gjest også når en har ferie….

Ja, det er godt å være på Godset når en har ferie. Der kan en dyrke kjærligheten. Bruke tid på barn svigerbarn og barnebarn… leke i hagen, bruke eplekart som ball… plukke markjordbær og spise litt rips fra buska… En blir ikke forstyrra av tv spill og pc…. Ikke av tv’n heller… Der må en snakke sammen, gjøre ting sammen eller så kjeder en seg nesten til døde i alle fall vist du er barn… Selv leser jeg en haug med bøker om det regner, og koser med lell…

Men tross denne idyllen, og gleden over å være sammen…
Jammen er det deilig å komme hjem til vannklosett, rennene vann i springen, kald melk, og ikke minst… være på nett igjen…

Hei Då… folkens kos dere og ha en fin lørdag…..

Publisert i Godset | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar