Noen som kjenner seg igjen?

Denne teksten har jeg lånt av en venninne på facebook. Den var så bra og treffende at jeg  godt kunne ha skrevet selv. Var bare det at jeg ikke kom på det.

Går bare hjemme……..
Hva gjør du om dagen spør folk… jeg går bare hjemme sier jeg… å skifter tema over på noe annet… for i svaret, «går bare hjemme» ligger sorgen… sorgen, smerten, lengselen og fortvilelsen…
De mørke tankene ingen slipper inn i… for det er ikke enkelt å bare gå hjemme…
Det er ingen seier å se alle serier på Netflix, Viaplay og Hbo… det er ingen god følelse å få utbetaling av nav… det er ingen endelig fredag å helg… det er ingen bare…. i å bare gå hjemme…

Ja men du går jo bare hjemme så da kan jo du… sier folk… det folk ikke vet er det kan ta dager å komme seg på beina igjen etter å….. bare gjort en ting… det kan ta dager med opplading før man bare kan noe…

Andre sier, jeg skulle ønske jeg å kunne ha en periode hvor jeg bare gikk hjemme… men de vet ikke hva det vil si å ikke ha noe annet valg… for har man valget mellom å være frisk nok til å jobbe, eller å bare gå hjemme… så velger alle som bare går hjemme å jobbe…

Nei men du er jo så ung å ser jo så godt ut! Dette går veien skal du se sier folk…
Ja dette går bra sier jeg å smiler. Mens kroppen nærmest rister i fortvilelse… og sorg… å redsel… for tenk om jeg alltid bare skal gå hjemme… hva da?
Hva er jeg da?
Før var jeg noe…
Jeg hadde en jobb som var mer en bare meg… en jobb som trengte meg… kollegaer… ansvar… nå trenger jeg mennesker med sine jobber for å klare min hverdag…
Jeg er blitt en del av helsevesenet… jeg er blitt en pasient, en klient eller en bruker…
Jeg er ikke lenger den jeg var… jeg er blitt noe av det jeg en gang var pluss en diagnose… en kronisk diagnose som aldri vil gå over…
Jeg er blitt en……. «jeg går bare hjemme»…

En alvorlig sykdom, en ulykke eller en psykisk lidelse kan ramme alle.
Tenk på dette neste gang du hører «jeg går bare hjemme»… det kan ramme deg også… Hva er du da?
Hvem er du?
Hva gjør du?
For det er ikke mange av oss som «bare går hjemme» som viste det ville bli sånn før det ble sånn… før sorgen, fortvilelsen, redselen og den nye hverdagen tok over livet…

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i På veggen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s