Jeg er så møkk lei av å være forkjøla…

Det kommer som julenissen på kjerringa..eller noe sånt. En blir like overrasket hver gang.
Alle veit jo at høsten er tiden for forkjølelse, men jeg blir likevel lettere sjokkerte når den inntar kroppen min. Nå har jeg hostet og hanglet et par uker. Det skal i rettferdighetens navn nevnes at mottageligheta for smittefaren er kjempestor her hos meg. Så det er bare å ta bassiluskene imot med et åpent sinn om en har løst til å være sammen med andre folk, men dette fører med seg et kjempeproblem.
Siden jeg bare for ei lita stønn sida fikk operert inn dren/Shunt og det har gjort at magemusklene mine er vonde som fy, hodet verker og svimmelheten har satt seg godt til rette at hver dag føles som jeg befinner meg på en båt i høy sjø.

Denne kroppen hadde absolutt ikke behov for noen forkjølelse denna høsten…
Så selvfølgelig måtte den jo komme, bare et par uker etter operasjonen kjente jeg de klassiske symptomene som sår hals, tett nese og hoste.
Problemet var at “den onde forkjølelses feen” hadde bestemt seg for å sette meg skikkelig på prøve. Etter hvert føltes halsen som en trompet i et gjørmebad, nesa inneholdt nok slim til en hel slasher film og hosten hadde ikke gjort skam på en rødsprit marinert uteligger. I tillegg ble jeg velsignet med potte tette ører, pluss at jeg fikk noe med øynene, noe som igjen resulterte i gjenklistrede øyne når jeg våknet og sterkt nedsatt hørsel. Jeg hadde med andre ord blitt fratatt – eller ihvertfall fått kraftig redusert – taleevne, luktesans, lungekapasitet, syn og hørsel. Dette har virkelig vært en prøvelse.

Det store problemet med det å være forkjøla nå er at jeg skal operere bort ei cyste i halsen om bare 2 dager… og det store titusenkroner spørsmålet er om jeg blir bra til det…

Derfor er det bare å legge skjebnen min i saltvann, paracet, hostesaft og halstabletter sin verden. Krysse alt jeg har av fingre og tær for doktormannen sier nemlig at en forkjølelse tar den tiden den tar.

I mellomtiden får jeg bruke enkle midler som gjør hverdagen mest mulig levelig, og bare jeg får luktesansen tilbake skal jeg ta meg tid til min favorittsyssel – å lukte på kjæresten min.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i På veggen og merket med , , . Bokmerk permalenken.