Rart hvordan ting har forandret seg på noen få år…

Vi skal liksom være så forbaska tilgjengelige hele tiden!
Det begynner å bli noen timer siden mobiltelefonen ble allemannseie, og i dag blir man nesten overrasket om man møter noen som ikke knotter på denne suttekluten samtidig som de driver med andre ting. Det er f.eks. bortimot umulig å fylle handlekurven på super’n uten og samtidig skravle med noen eller være på Facebook. Man kunne jo gå glipp av noe, må vite!


Men det stopper ikke der. Langt derifra.

For nå holder det ikke å være tilgjengelig på mobilen. Via reklamens makt får vi klar beskjed om at vi bare MÅ ha trådløst internett på hytta, i båten og i bilen. Argumentene er grovt sett at man da kan jobbe hvor som helst og når som helst, og for de som har unger skal det visstnok gi en helt ny hverdag. Man slipper dette gnålet fra arvingene om at man skal finne på ting. Å få unger i dag fortoner seg mer og mer som en todelt affære: “Produksjonsfasen” (den hyggelige men relativt korte delen av greia)  og en nedbetalingsordning som strekker seg over ca 18 år. Alt som befinner seg innimellom dette skal etter dagens standard overlates til Bill Gates, og din etter eget valg leverandør av trådløst internett.


Misforstå meg ikke. Jeg digger progresjon!

Jeg også liker å være duppe ditt freak, der må jeg bare innrømme at lysta er større enn evnen til å bruke tingene… men gi meg et kredittkort og en time på nærmeste Biltema, og jeg er i mitt ess. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan hygge meg med langt enklere gleder også. Lyden av bølgeskvulp. En vakker solnedgang. Eller lukten av bål, en sang… Det finnes mye glede i og bare bruke de sansene en ble født med.


Mye har skjedd siden jeg fikk bleieutslettene behandlet med salve, kjøpt på Gjesta’n
Da jeg var barn var kassettspilleren i pappas bil det mest teknofile jeg visste om, og den ble flittig benyttet på bilturer. Foruten meg inkluderte disse turene mamma, pappa og en skikkelig plagsom storebror, og en kjempe søt lillebror som var mange år yngre enn oss to andre. Vi kunne kose oss med samme type musikk, selv om ansiktsfargen til papsen endret dybde etter fire strake timer med smurfe hits pluss brodern’s noe tunge musikksmak.

Ellers gikk turene stort sett stille for seg, noe mamsen ikke er helt enig i siden hun syntes det av og til… Ja, ja da mesten hele tiden kom høylytt krangling fra baksete. 
Vi sang, gjettet gåter, fortalte dårlige vitser og hadde selvsagt leken “gul bil” som gikk ut på å være førstemann til å observere biler med denne fargen og rope det ut mens man ga sidemannen en real dytt.
Mamma, pappa, storebroren min og jeg var på mange campingturer om sommeren Her brukte vi tiden til å bade, fiske, kose oss med god mat og spille de legendariske spillene. På vinteren var vi på hytteturer i påsken, og hyttene hadde verken innlagt vann eller strøm.
Siden vi nå skriver 2012 bør jeg muligens presisere at jeg ikke sikter til Angry Birds – men derimot Monopol, Yatzy, Ludo og uskyldige kortspill der man ikke sto i fare for å spille bort ukelønna. Åhh som jeg hater monopol.
Selvsagt kunne det bli noen sure miner av dette også. Jeg skal ikke påberope meg og noensinne ha vært en god taper, og kombinert med en real porsjon stahet – som jeg for sikkerhets skyld delte med min bror – så kunne det dukke opp noen heftige diskusjoner om spillenes endelige resultat.

Ikke bare idyll – men nettopp dét var noe av idyllen!

Vi brukte tiden på hverandre, hos hverandre og med hverandre. Foreldrene mine fikk ikke hjelp av bredbåndleverandøren Ice, eller Telenor.
De måtte selv gjøre en solid innsats for at vi ungene skulle ha det bra, og til tross for at “stillhet” til tider var et ukjent begrep så gjorde de det med glede. Resultatet ble at vi lærte å sette pris på hverandre, finne glede sammen og utvikle oss til sosiale individer. Den slags kan ikke kjøpes for penger – eller bestilles over nett for den saks skyld.

Noen ganger er det deilig å bare skru av telefonen og pc’n og rett og slett ikke være tilgjengelig hele tiden… men kunne kose seg litt i nuet, med dem en er sammen med der og da.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i På veggen og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.