Kjære dagbok

Jeg har akkurat fylt 39 år, og mine venner ga meg en uke med personlig trener i bursdagspresang.

Nå er jeg i og for seg fortsatt i kjempeform, jeg spilte tross alt fotball et par år i 20-årene, men det kan jo være morsomt å få røre litt på seg.

Jeg ringte til treningssenteret og bestilte tid med en personlig trener.
Jeg falt for Lars, som er en 36-årig kar som bortsett fra jobben som personlig trener også er aerobicinstruktør og modell for herreundertøy….!!!

Det er han som er grunnen til at jeg skriver det her, han ba meg skrive dagbok for å holde orden på mine fremskritt.
Det er mandag det gjelder…..

Mandag:
Jeg stod opp kl. 06.00. Det var skikkelig tøft å stå opp så tidlig, men da jeg kom til treningssenteret, der Lars ventet i resepsjonen, ble alt helt plutselig mye lettere.

Lars er fantastisk! Han har blondt hår, nydelige blå øyne, brede skuldre og et sjarmerende smil. Vi begynte med en rundtur på treningssenteret. Lars viste meg apparatene og det første jeg måtte gjøre var å løpe på tredemøllen.

Etter fem minutter tok Lars pulsen på meg, og han virket litt urolig over hvor høy den var. Det han ikke visste var at min puls var høy på grunn av at han stod så nært meg, jeg er jo i toppform ellers! Da vi tok noen sit-ups pushet Lars meg og jeg kjempet og sto på, selv om jeg var trøtt i magen etter å ha holdt den inne helt siden jeg møtte ham i resepsjonen.

Etter treningen nøt jeg å se på hvor smidig Lars rørte på seg da han trente aerobicklassen sin. Jeg tenkte på at han var like flink der inne som han var med meg.

Dette kommer til å bli en FANTASTISK uke!!!

Tirsdag:
Jeg måtte drikke to kanner kaffe for å klare å stå opp, men til slutt var jeg utenfor døren og på vei for å trene. Lars tvang meg til å ligge på rygg og løfte en tung jernstang i luften. Etterpå la han vekter på den også!
Bena mine kjentes som spagetti på tredemøllen, men jeg klarte en hel kilometer.

Smilet jeg fikk fra Lars da jeg gikk av tredemøllen var verdt strevet. Jeg har det kjempebra! Dette er andre dagen i mitt nye liv!

Onsdag:
Jeg prøvde å pusse tennene, og den eneste mulige måten var å ligge med Hodet på tannbørsten og røre munnen frem og tilbake over den. Jeg tror jeg har fått brokk i brystmusklene.

Jeg klarte å kjøre bil så lenge jeg slapp å styre eller bremse. Jeg Parkerte på en handikapparkering ved treningssenteret.

Lars var litt ufølsom i dag, og hevdet at mine skrik forstyrret de andre Som trener på treningssenteret. Jeg har funnet ut at hans stemme er litt for pigg for sånne tidlige morgener, og når han roper til meg får han en nasal tone som er riktig irriterende. Jeg fikk vondt i brystet da jeg skulle stille meg på tredemøllen, så jeg måtte bruke trappemaskinen i stedet.

Hvem i helvete har funnet opp en maskin som simulerer en aktivitet som gjør heisen avleggs? Lars sa at det skulle hjelpe meg å komme i form og øke min livsnytelse eller noe sånt. Han pratet masse annen drittprat også!!

Torsdag:
Lars ventet på meg med sine vampyrlignende tenner i en grimase som skulle forestille et smil, men den stygge formen på de tynne leppene hans avslørte ham. Jeg kunne ikke noe for at jeg var en halvtime forsinket. Det tok meg 20 minutter bare å knyte skoene!

Lars tvang meg til å trene med manualer. Når han så bort, passet jeg på å løpe og gjemme meg i garderoben. Han sendte Linda for å hente meg, og som straff satte han meg til å ro i romaskinen!

Fredag:
Jeg hater det lille svinet! Lars er det verste menneskelignede vesen som NOENSINNE er født på denne planeten! Idiotiske, anorektiske lille treningsnarkomanen! Dersom jeg klarte å røre på en eneste liten del av kroppen min uten denne forferdelige smerten, skulle jeg slå ham i hodet med den!

Lars ville at jeg skulle jobbe med min triceps. JEG HAR INGEN TRICEPS!
Om han ikke vil ha hakk i gulvet, så burde han ikke ha gitt meg de der
(%&##¤!!) manualene, eller noe annet tyngre enn en brødskive for den del .

(Jeg er sikker på at han har lært seg dette på «Sadisthøyskolen», han fikk sikkert en hedersbemerkelse i grenen «tilføre smerte». Jeg tror han hater damer!).

Tredemøllen kastet meg av og jeg landet på en helserådgiver.
Jeg skulle ønske at jeg hadde landet på noe mykere.

Lørdag:
Lars la igjen en beskjed på telefonsvareren min i morges, i den der ekle, såkalte pigge, gjennomtrengende toneleiet han har. Han lurte på hvorfor jeg ikke dukket opp i dag. Lyden av stemmen hans fikk meg til å ville slå istykker høytaleren med den første tunge gjenstand jeg kunne få tak i, men dessverre så har jeg ikke kraft igjen til engang å trykke på knappene på fjernkontrollen. Jeg har sett på finsk TV i elleve timer.

Søndag:
Jeg dro til kirken i dag med gratis busstransport for handikappede, for å takke Gud for at denne uken endelig er slutt! Jeg ba også til Gud om at mine venner til neste år velger en morsommere presang. For eksempel en rotfylling eller en skikkelig tarmskylling………

<Forfatter ukjent>

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Fra Facebook og merket med , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Kjære dagbok

  1. Lena_J sier:

    Hahaha, så jævelig bra skrevet… Det er nesten så jeg kjenner hvordan du har hatt det 😉

  2. jooy777 sier:

    Hihihihi…. Kjenner meg absolutt ikke igjen 😛 trener når jeg har lyst, og det er mer eller mindre aldri 😉
    Mye bra på bloggen din, å bestemte meg like godt for å følge deg 🙂 ha en strålende dag, det e vår i luften 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s