Brev fra en mor til en datter:

Min kjære jente, den dagen du ser jeg blir gammel, ber jeg deg vennligst være tålmodig, men mest av alt, prøv å forstå hva jeg går igjennom når vi snakker.


Om jeg gjentar det samme tusen ganger. Ikke avbryt meg med å si: «Du sa det samme for et minutt siden» … bær over med meg…

Kan du prøve å huske de gangene da du var liten og du ville jeg skulle lese den samme. historien … natt etter natt til du sovnet.
Husker du da jeg måtte løpe etter deg,… lage unnskyldninger og prøve å få deg til å ta et bad når du var bare en jentunge?

Når du ser hvor uvitende jeg er når det gjelder ny teknologi, gi meg tid til å lære og ikke se på meg sånn … husk kjære, når jeg tålmodig lærte deg hvordan du skulle gjøre mange ting som å spise riktig, få kledd på deg, gredd håret ditt og svare på livets spørsmål hver dag …

Den dagen du ser jeg blir gammel, ber jeg deg vennligst være tålmodig, men mest av alt, prøve å forstå hva jeg går igjennom.
Hvis jeg skulle miste oversikten over hva vi snakker om, gi meg tid til å huske, og hvis jeg ikke kan, ikke vær nervøs, utålmodig eller arrogant. Bare hvit i ditt hjerte at det viktigste for meg er å være sammen med deg. Og når mine gamle, slitne bein ikke lar meg bevege seg så fort som før, gi meg hånden din på samme måte som jeg tilbød min for deg når du gikk dine første skritt.. .

Når disse dager kommer, ikke føl deg trist … Bare være sammen med meg, og forstå meg mens jeg kommer til slutten av mitt liv.
Med kjærlighet vil jeg verdsette og takker deg for gaven av tid og gleden vi delte, og med et stort smil og den enorme kjærligheten som jeg alltid har hatt for deg, vil jeg bare si,
Jeg elsker deg … min kjære datter.

Tekst og bilde har jeg lånt fra Helges lille Hjørne…
Syntes denne teksten greip meg om hjerte og gjorde at jeg syntes den var verdt å dele med dere andre også…. Noe vi alle burde tenke på….

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i På veggen. Bokmerk permalenken.